Nyhetsbrev: Takk for meg!

Postet av Melhus IL - Fotball den 4. Jan 2007

Kaptein Anders Sand
takker for seg!

(04.01.07) At spillere kommer og går en del av hverdagen i fotballen, men enkelte legger igjen et større rykte enn andre. Da kaptein, Anders Sand, valgte å flytte til Oslo på grunn av jobb og sitt ønske om å realisere drømmen om en verdensomspennende reise, var det med tunge hjerter vi sa farvel. Anders har de siste to sesongene lagt en standard for innsats på trening og i kamp, vært en flott ledertype som kaptein i 1,5 sesong, og ikke minst en foregangsfigur når det gjelder å ha det gøy i alt vi driver med.

I dette brevet skriver Anders litt om sin tid i Melhus Fotball, planene videre i karrieren, sesongen som gikk og ikke minst en oppfordring mot slutten - til alle som er involverte i Melhus Fotball.

Melhusweben vil på vegne av alle spillere og støtteapparat takke Anders for den tiden han var hos oss, og på gjensyn ved neste korsvei!

Hei!

Da er julen vel overstått og ribba er vel fordøyd. Vel den er kanskje fordøyd men ikke forsvunnet helt enda. Som for ganske mange og meg, ligger den vel godt lagret i kroppen som noen ekstra kilo her og der. Da er det på tide å gjøre noe med støttemedlemskapet sitt å begynne å trene aktivt igjen.

Nå har jeg bodd her nede i snart 3 måneder og trives godt. Har kommet godt inn i den nye jobben og trives med nye kollegaer. Morten (bror) og jeg bor på Grünerløkka, ganske midt i byen. Antageligvis skal vi spille på samme lag, Teisen, denne sesongen. Det vil si jeg er ikke fast bestemt på dette da de ikke begynner å trene før i april, og det til tross for at de også er nyopprykket til 3. divisjon. Time will show, som de sier.

I romjulen satte jeg og reflekterte over året som hadde gått. Og da kom jeg selvfølgelig inn på sesongen med Melhus. Det var da litt over ett år siden vi rykket ned fra 3. divisjon. Sesongen 2005 ble vi alt for lette. Vi hadde mange unge spillere, som gjorde en utmerket jobb, men det var mangel på rutinerte spillere som gjorde oss mest skadelidende. Vi spilte jevnt med de fleste med unntak av noen kamper. Derfor ble det en stang ut sesong.

Året 2006 var den sesongen Melhus skulle opp igjen. Det var ikke store utskiftninger fra året før. Noen hadde gått til andre klubber og noen kom. Alt i alt så var stallen like sterk om ikke sterkere. De unge hadde fått ett år med erfaringer fra 3.divisjon. Det lå til rette for at Melhus kunne gjøre en meget god sesong i 4. divisjonen. Flere eksperttips ville ha det til at Melhus ble for lette denne sesongen og måtte se seg slått av 2-3 lag. Spillerne tok dette med stoisk ro. Vi visste hva vi var gode for og det var bare å vente på at sesongen skulle starte.

Da sesongen startet var Melhus bedre enn de aller fleste. Vi fikk for alvor favorittstempelet da Frøya ble knust med 2-0 på hjemmebane. Ikke at seieren var så stor, men måten det ble gjort på. Gjestene hadde ikke ETT eneste skudd på mål i hele kampen. Melhus løp fra alle lagene i vårsesongen. Spesielt de siste 20 minuttene. På våren ble det 11 seire og én uavgjort. Poengtapet var av den sure sorten. Utligning på straffe på overtid, mot Sokna. Vi var uansett veldig godt fornøyd med vårsesongen.

Sommerferien kom og det virket også som spillerne virket fornøyde. Dette gjenspeilet seg i dårligere intensitet på treningene. Noen ytet litt mindre og andre var borte store deler av ferien. Dette fikk vi svi for i starten på høsten. Vi var serieledere og alle skulle ”ta oss”. Vi åpnet med uavgjort borte mot Orkla2 hvor, med litt hell, kunne ha vunnet. Etter hvert gikk turen til Frøya og ”seriefinale”. I bussen på tur utover var stemningen spent. På stadion ble vi møtt av over 500 tilskuere som var møtt opp for å heie laget sitt frem til seier. Frøya satte veldig høyt press på oss og vi fikk aldri tid til å bygge opp noe eget spill. Melhus-spillerne hadde skuldrene langt over hodet, og det ble ikke bedre av at Frøya scoret et tidlig mål. Frøya vant 3-0 og tok samtidig over ledelsen i serien. Nå måtte vi ha hjelp av andre for å ta hjem seieren i serien. Jeg følte meg trygg på at det kom vi til å få. Hjelpen kom, og seriemesterskapet skulle ikke avgjøres før siste seriekamp. Frøya hadde Orkla2 hjemme og vi møtte Nidelv2 borte. I denne kampen hadde vi fokus på oss selv og var trygge på det vi holdt på med. Vi visste at denne kampen måtte vinnes og at det kunne stå om målforskjellen til slutt. Vi fikk ett tidlig mål og da var kampen satt. Vi kjørte på og vant 8-1 til stor begeistring til de 150 oppmøtte på tribunen. Laget fikk ikke vite noe om kampen til Frøya før det gjenstod 15 min. Da lå Frøya under 4-2 og slaget var tapt for deres del.

Etter kampen ble det feiret med velfortjent champagne og ikke minst dopingtest av to spillere. Disse var naturligvis negative. Som kaptein for ett slikt lag må jeg si at jeg var meget stolt over sesongen som vi hadde vært igjennom. Med alle nedturene året før til en eneste stor opptur denne sesongen. Det som er trist for min del er at jeg ikke får muligheten til å bidra i år, men jeg håper å komme tilbake før jeg går ut på dato.

Nå er det ny sesongoppkjøring i gang, og da er det viktig at alle som er igjen å huske sesongen i fjor. Dra med dere den positiviteten som var i laget da, inn i den nye sesongen. Ta til dere nye de nye spillerne og still opp for hverandre. Alle har et ansvar for å skape et godt miljø og dette kan føre til noen ekstra poeng denne sesongen.. Jeg vet med sikkerhet at denne kommer til å bli mye hardere, derfor er det viktig med godt samhold. Gjør hverandre gode, både på og utenfor banen. Yt deres beste på trening og fullfør det dere har startet på. Melhus hører hjemme i 3. divisjon. Med det mannskapet som er der i dag så har dette laget kapasitet om å kjempe om opprykk til 2.divisjon om 3-4 år. Men det kreves mye innsats fra den enkelte.

Da gjenstår det bare for meg å takke for to kjempefine år i Melhustrøya. Måtte det ikke bli de siste. Jeg er stolt over å ha vært kaptein for dere.

Lykke til i sesongen som kommer.

Anders Sand